Serritger­ir framdar ß Fiskaaling

Her eru lřsingar av verkŠtlanum, sum eru gj°rdar ß Fiskaaling Ý samband vi­ bachelor-, master- og PhD ritger­ir. TŠr kunnu nřtast sum Ýblßstur til nřggjar verkŠtlanir. Hevur t˙ hugskot tilnřggj ritger­arevni, ert t˙ sera vŠlkomin at seta teg Ý samband vi­ okkum. Vit eru altÝ­ßhuga­i Ý nřggjum konstruktivum tonkum.

 

1 Bachelor ritger­ir

 

1.1 Ey­merkja sj˙kuelvandi E. coli og Listeria bakteriur

┌tb˙gving:

BSc Ý MATt°kni

 

     

LŠrustovnur:

NTNU, Trondheim

 

     

H°vundur(ar):

Lene Fossum Bars°e, ┼shild Therese

 

     

 

Moen og Kristina Droksňs Olsen

 

     

Vardtann:

Juni 2017

 

     

Veglei­arar:

Jonhard Eysturskar­

 

     

 

 

 

     

 

 

 

     

 


Samandrßttur: Lei­slan ß einum laksavirki hev­i eitt ynski um at gera real-time PCRkanningar til ein fastan part av innaneftirlitinum ß virkinum. Ta­ er av stˇrum třdningi fyri gˇ­skuna ß fiskav°runum at hava gˇ­an kunnleika til bakteriuv°ksturin ß fiskinum og ßvirkinum. Fiskaframlei­arar vilja gera alt fyri at sleppa av vi­ ella minka um bakteriuv°kstur Ýteirra v°rum.

Endamßli­ vi­ verkŠtlanini var at menna ein kanningarhßtt ß sjßlvum fiskavirkinum til atbetra um innaneftirliti­. Fiskaframlei­arin vildi hava at kanningin kundi sta­festa, um fiskav°ran hev­i sj˙kuelvandi bakteriur, og at kanningin kundi gerast ß sta­num.

 

PIC

PIC

 

1.2 ┴virkan av hita ß b˙ning og n°ring hjß alilaksi

┌tb˙gving:

BSc Ý havlÝvfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

H°vundur(ar):

Barbara S°rensen

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

gongd

 

     

Veglei­arar:

Gunnv°r ß Nor­i, Fiskaaling

 

     

 

Ey­finn Magnussen, Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

 

 

 

     

 


Samandrßttur: Fyrsta li­i­ Ý laksaalingini er gitingin, har sil og rogn ver­a blanda­ saman.Royndir vÝsa, at hitin hevur stˇra ßvirkan ß ˙rt°kuna. Rß­gevingin mŠlir til ein ßvÝsan hitafyri at fßa sum frŠgast burtur˙r, men ßbendingar eru um, at hetta ikki er so eintř­ugt og m.a.at Šttarbregi­ kann hava tř­ning. ═ verkŠtlanini ver­a rognsřnir tikin frß n°krum honum undirstr˙king, sum ver­a gitt Ý ymsum hita fyri at fßa neyvari ßseting av best egna­a hita fyri hesarlaksafamiljurnar.

 

PIC

PIC

 

1.3 Horisontal og vertikal spja­ing av laksal˙sa (Lepeophtheirus salmonis) nauplium ogsmittandi kopepodittum

┌tb˙gving:

BSc Ý havlÝvfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

H°vundur(ar):

Nigro Bjarki Hermansen

 

     

 

Oddmar vi­ Korkusß

 

     

Vardtann:

20.desember 2017

 

     

Veglei­arar:

Gunnv°r ß Nor­i, Fiskaaling

 

     

 

ěystein Patursson, Fiskaaling

 

     

 

Eilif Gaard, Havstovan/Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

 



Samandrßttur: Laksal˙sin er vor­in ein alsamt st°rri trupulleiki Ý heimsh°pi, og serliga eftirat třningarevni ikki hava sama virkna­ Ýmˇti laksal˙sini. Hetta hevur fingi­ alivinnuna at leitaeftir °­rum hŠttum at basa laksal˙sini. Me­an vitanin um tey fastsitandi b˙ningarstigini hjßlaksal˙s eru hampiliga gˇ­, kundi vitanin um tey frÝttlivandi b˙ningarstigini veri­ betri. HendanverkŠtlanin hevur til endamßl b°ta um hetta og at fßa meiri vitan um spja­ingina av naupliusog kopepodid b˙ningarstigunum hjß laksal˙s, horisontalt og vertikalt Ý einum f°royskum alifir­i.Eisini er kanna­, hvussu spja­ingin ver­ur ßvirka­ av streymi, vindi og hydrografi. ═ kanninginieru gj°rd horisontalt tˇv vi­ planktonneti, umframt at pumpa var­ nřtt, fyri at fßapr°var frß ymsum dřpum. Kanningin vÝsti, at nauplii vˇru heilt ni­ri ß 20 metradřpi, Ýme­an kopepodidarnir tˇktust at vera longri uppi Ý sjˇnum. Pumpu metodan,i­ var nřtt, tˇktist at rigga vŠl, og um ein nˇg stˇr pumpa ver­ur nřtt, er hettaeitt vŠlegna­ ambo­ til kanning av vertikalari spja­ing av nauplius og kopepodidlarvum.

 

PIC PIC

 

1.4 Growth and Welfare of Juvenile Lumpfish (Cyclopterus lumpus)

┌tb˙gving:

BSc Ý lÝvfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

Nßtt˙ruvÝsindadeildin, Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

H°vundur(ar):

Nakita Ey­unsdˇttir Joensen

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

Juni 2017

 

     

Veglei­arar:

┴sa Johannesen, Fiskaaling

 

     

 

Ey­finn Magnussen, Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

 

 

 

     

 


Samandrßttur: This experiment checked if the growth and welfare of the lumpfish canbe controlled with feeding methods and environmental adjustments, thus leading toa more controlled production of lumpfish. Two hundred lumpfish were assigned totreatments in a balanced crossed design, crossing feeding method (handfeeding in mealsvs. continuous automatic feeding) with shelter availability (shelter vs. no shelter),resulting in four groups of 50 fish. One group which were hand fed with access toshelter, one group which were hand fed with no access to shelter, one group which werefed by automated feeders with access to shelter, and one group which were fed byautomated feeders with no access to shelter. The fish were measured in weight, length andheight and were scored for bites, before and after the experiment, which lasted onemonth.

The results showed a significant interaction between the feeding method and shelteravailability in the weight and length measurements. The lumpfish which were handfedand had access to a shelter had the largest growth results, and the lowest growthresults resided with the tanks containing sheltering and which were connected toautomated feeders; the difference in weight growth was 51 % between these two treatments.Differences could be due to the fish getting full meals and a resting spot, leaving them witha place and time to rest and grow between meals. The predictability of a specificfeeding spot, could have triggered some fish to turn dominant and larger than theirsubordinates, leaving us with a much larger variety of fish size, in the tanks connected toautomated feeders. There were no significant differences in the biting scores of the fish.

 

PIC

PIC

 

1.5 Development of qPCR assays for fast gender determination in Atlantic salmon(Salmo salar) including considerations of the genomic instability of the sex-determininglocus

┌tb˙gving:

BSc Ý biot°kni

 

     

LŠrustovnur:

Faculty of Science, University of Copenhagen

 

     

H°vundur(ar):

Maria Marjunardˇttir Dahl

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

Juni 2016

 

     

Veglei­arar:

Jonhard Eysturskar­, Fiskaaling

 

     

 

Lektor Niels Daugbjerg, University of Copenhagen

 

     

 

 

 

     

 



Samandrßttur: Fiskaaling hevur ment ein Ýlegukanningarhßtt, sum ger ta­ m°guligt atsta­festa, um laksayngul er silja- ella rognafiskur. Umframt at skilja siljafiskin frß, gevur hettaFiskaaling eisini m°guleika at °kja n°gdina av rognafiski ß lÝvfiskast°­ini Ý Skopun og tÝskileisini n°gdina av rognum, sum vit selja til f°roysku alivinnuna. Ta­ hevur ikki ß­ur veri­m°guligt at skilja siljafisk frß rognafiski, fyrr enn fiskurin er vaksin, men n˙ ver­ur hettar gj°rt,tß fiskurin er umlei­ 50-100g.

Okkara Ýlegu-kanningar hava tˇ vÝst, at eitt lÝti­ tal av rognafiski (Ý ßvÝsum familjum) kannhava Ýleguna, sum Ý flestum f°rum bara siljafiskar hava. Endamßli­ vi­ verkŠtlanini hjß MariaMarjunardˇttir Dahl var, at hyggja nŠrri eftir um hesin ˇvanligi rognafiskurin hevur allaÝleguna ella bara ein part av Ýleguni. ┌rslitini vÝstu, at hesin ˇvanligi rognafiskurin hevur bara 2av 4 exon og ikki alla Ýleguna.

 

PIC

PIC

 

1.6 The potential inhibitory effect of fucoidan on matrix metalloproteinases (MMPs) -1,-2, -8, -9 and -13 (in humans)

┌tb˙gving:

BSc Ý biot°kni

 

     

LŠrustovnur:

University of Applied Sciences, Bremerhaven

 

     

H°vundur(ar):

Mňlin Wollens

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

AprÝl 2016

 

     

Veglei­arar:

Jonhard Eysturskar­, Fiskaaling

 

     

 

Prof. Stefan J. Wittke, University of Applied Sciences, Bremerhaven

 

     

 

 

 

     

 



Samandrßttur: Ein tara˙rdrßttur, sum kallast fucoidan, kann hava jalig ßrin ß ßvÝs sl°gav krabba. ┌rslit frß krabbagransking hava ß­ur vÝst, at tara˙rdrßttur kann tßlmaframlei­sluni av ßvÝsum ensymum, sum hava třdning fyri at krabbakyknur vaksa og sprei­aseg.

Endamßli­ vi­ verkŠtlanini hjß Mňlin Wollens var at hyggja nŠrri eftir um 4 tara˙rdrßttirkunnu tßlma sjßlvum ensymaktivitetinum (og ikki framlei­sluni av ensymunum). ┌rslitinivÝstu, at tara˙rdrßttir frß ymiskum tarafamiljum ßvirka ensymaktivitetin ymiskt.

 

PIC

PIC

 

1.7 Activity of Matrix Metalloproteinases in Salmon Lice (L. salmonis) and the Effect ofFucoidan

┌tb˙gving:

BSc Ý biot°kni

 

     

LŠrustovnur:

University of AppliedSciences, Bremerhaven

 

     

H°vundur(ar):

Julia Frank

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

Mars 2016

 

     

Veglei­arar:

Jonhard Eysturskar­, Fiskaaling

 

     

 

Prof. Stefan J. Wittke, University of Applied Sciences, Bremerhaven

 

     

 

 

 

     

 



Samandrßttur: Laksal˙sin etur skrŠ­u, slipu og blˇ­ frß laksinum. Tß l˙sin setur seg ßlaksin, so byrjar hon at framlei­a meira ensymir (MMPs, matrix metalloproteinases). Laksal˙sinbr˙kar ensymini til at ni­urbrˇta skrŠ­una og solei­is koma framat blˇ­inum hjß fiskinum.Samstundis, sum laksal˙sin framlei­ir meira MMP ensym, so fŠr hon eisini laksin at framlei­ameira MMP ensym, sum kunnu hjßlpa til at brˇta skrŠ­una og bindivevna­in Ý laksinumni­ur. Parasittar eru kendir fyri at fßa vertin at framlei­a ensymir, sum kunnu gagnaparasittinum.

Endamßli­ vi­ verkŠtlanini hjß Juliu Frank var at finna inhibitorar, sum kunnu tßlma MMPensymaktivitetinum Ý laksal˙s og for­a l˙sini Ý at ni­urbrˇta skrŠ­una. ┌rslitini vÝstu, attara˙rdrßttur og fleiri syntetisk evnir kunnu tßlma ensymaktivitetinum Ý laksal˙s.

 

PIC

PIC

 

1.8 KrŠklingur (Mytilus edulis) Ý F°royskum fir­um: lÝvfr°­i og m°guleikar at alakrŠkling

┌tb˙gving:

BSc Ý lÝvfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

Nßtt˙ruvÝsindadeildin, Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

H°vundur(ar):

Finnger­ Jensen

 

     

 

Esbern Jˇannes Patursson

 

     

Vardtann:

24. juni, 2009

 

     

Veglei­arar:

ěystein Patursson, Fiskaaling

 

     

 

EilifGaard, Havstovan/Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

 

 

 

     

 


Samandrßttur: Kanningar vˇr­u gj°rdar av gřting, larvumongd Ý sjˇnum, ßseting av larvumog v°kstri av krŠklingum ß fřra ymiskum st°­um Ý F°royum frß vßr til heyst 2010. Eisini vˇruymisk umhv°rvis vi­urskifti, so sum hiti, streymur og klorofyl a n°gd kanna­. Hesar kanningarvÝstu, at hiti og klorofyl a hava ßvirkan ß gřtingina og at streymur fer­, t°kt plantu Šti ogrovdjˇr ßvirka v°ksturin hjß krŠklingunum. ═legu kanningar vˇr­u gj°rdar av krŠklingi ÝF°royum, og hesarvÝstu, at bert ta­ eina slagi­ av krŠklingi, Mytilus edulis, var at finna.┌rslitini av °llum kanningunum vÝsa, at m°guleikarnir fyri krŠklingaaling Ý F°royum eru gˇ­ir.

 

PIC

PIC

 

1.9 Effects of Various Nutrient Compositions on Phytoplankton Cultivation

┌tb˙gving:

BSc Ý lÝvfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

Nßtt˙ruvÝsindadeildin, Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

H°vundur(ar):

Tˇra Winther Reinert

 

     

 

Eirikur Danielsen

 

     

Vardtann:

14. juli, 2009

 

     

Veglei­arar:

ěystein Patursson, Fiskaaling

 

     

 

Eilif Gaard, Havstovan/Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

 

 

 

     

 



Samandrßttur: ═ samband vi­ aling av marinum fiskayngli er ein fyrimunur at fˇ­ra vi­djˇraŠti av sama slag sum finst Ý nßtt˙runi. Ein fortreyt fyri eini skipa­ari framlei­slu avdjˇraŠti er kunnleiki til framlei­slu av plantuŠti. V°kstur av plantuŠti­ er tengdur at ymsumfortreytum: n°gd og samanseting av f°­slus°ltum, ljˇs o.a. ┴ Fiskaaling var ein royndgj°rd at framlei­a djˇraŠti­ Ý hyljum og k°rum uttandura vi­ at tilseta f°­slus°lt(t°­evnir) og fremja r°rslu Ý sjˇnum fyri at fremja v°kstur av plantuŠti og sÝ­anidjˇraŠti.

Tˇra og Eirikur kanna­u hvussu lutfalli­ millum nitrogen (N), fosfor (P) og silikat Ýt°­evnunum ßvirka­i v°ksturin av plantuŠti. H°vu­sni­urst°­urnar vˇru at N:P lutfall ß 16:1(Redfield ratio) gav bestan v°kstur, lŠgri N:P lutfall gav smŠrri plantuŠti kyknur, lßgt innihaldav f°­slus°ltum f°rdi til smŠrri sl°g av plantuŠti og nˇg miki­ av f°slus°ltum og vŠlblanda­ur sjˇgvur framdi v°kstur av stˇrum kiselalgum. Uppblˇmingin hendi vŠl fyrr Ýroyndaruppsetingini enn Ý sjˇnum uttanfyri.

 

PIC

PIC

 

2 Master ritger­ir

 

2.1 Modelling Dispersal of Salmon Lice in a Tidal Energetic Island System: FaroeIslands

┌tb˙gving:

MSc, LÝvverkfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

DTUAQUA

 

     

H°vundur(ar):

Trˇndur J. Kragesteen

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

11. februar, 2016

 

     

Veglei­arar:

Knud Simonsen, Fiskaaling

 

     

 

Prof. Ken H. Andersen, DTUAQUA

 

     

 

Prof. André Visser, DTUAQUA

 

     

 



Samandrßttur: Fyrsta ˙tkast til ein sporingsmyndil, sum roknar sambandi­ millum ali°kini ÝF°royum orsaka­ av sjˇvarfalsrßkinum, er gj°rt. ˙trokningunum er eitt ßvÝst tal av bitlumsleptir ˙t vi­ j°vnum millumbili ß °llum ali°kjunum, og sÝ­ani er fylgt vi­, hvar teir fer­ast vi­rßkinum. Samstundist er tal av bitlum, ˇansŠ­ hva­ani teir koma frß, talt upp inni ß hv°rjumeinst°kum ali°ki. Eisini er skrßsett, hvussu gamlir bitlarnir eru, tß teir koma inn ß eittali°ki, og hvussu leingi teir reka inni ß einum ali°ki. Burtur ˙r hesum er fingin einmeting av sÝnamillum l˙sasmittitrřstinum millum ali°kini, og Ý hv°nn mun tey erusjßlvsmittandi.

═ teimum flestu stˇru laksaframlei­andi londunum eru slÝkar skipanir tř­andi ambo­ Ýumsitingini av alivinnuni. Vi­ hesi ritger­ini er ein grundarsteinur lagdur til at fßa eina lÝknandiskipan her heima. Enn er tˇ bert ßvirkanin av sjˇvarfallinum tikin vi­. ┴virkanin av ßarvatni ogvindi, sum hava stˇra ßvirkan ß rßki­ inni ß flestu fir­unum, kemur aftrat Ý vˇnandi komandiverkŠtlanum.

 

PIC

PIC

 

2.2 Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og stenbider (Cyclopterus lumpus) i fŠr°sklakseopdrŠt

┌tb˙gving:

MSc, djˇralŠkni

 

     

LŠrustovnur:

Inst. for VeterinŠr Sygdomsbiologi, KU

 

     

H°vundur(ar):

Ingibj°rg Joana Mortensen

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

Januar 2016

 

     

Veglei­arar:

Jonhard Eysturskar­, Fiskaaling

 

     

 

Kurt Buchmann, Sektionfor Parasitologiog Fiskesygdomme, KU

 

     

 

 

 

     

 


Samandrßttur: S°gur hava javnan veri­ frammi um, at fleiri enn hundra­ laksalřs eru funnarÝ rognkelsimaga. ═ Noregi er magaskol br˙kt fyri at fßa eitt mßt fyri, hvussu virkin rognkelsinieru, og fyri at sleppa undan at drepa tey. Hendan mannagongdin hevur fingi­ hvassaratfinningar, og Ý mars 2016 kom norska Mattilsynet til ta ni­urst°­u, at magaskoling var Ý strÝ­vi­ djˇravŠlfer­arlˇgina og mŠlti til, at fiskurin ver­ur dripin. ═ F°royum ver­a rognkelsivanliga dripin, ß­renn hugt ver­ur Ý magan fyri at sta­festa, um fiskurin hevur eti­ laksal˙s. Atney­ugt er at drepa nˇgvar l˙saßtarar fyri at fßa hetta sta­fest, er ikki s°rt ˇheppi­, tÝ ta­ eruj˙st slÝk l˙safegin rognkelsi, sum gera nyttuna, og sum ynskiligt er at seta vi­. Fiskaaling hevurment ein nřggjan kanningarhßtt, sum ger ta­ m°guligt at sta­festa, um rognkelsi hevureti­ l˙s, uttan at drepa l˙safegin rognkelsi. ═ nřggju mannagongdini ver­a sřni tikinav sv°lgvŠtuni/magaflotinum, sum sÝ­ani ver­a DNA kanna­ fyri at sta­festa, umrognkelsini eru l˙saßtarar. Endamßli­ vi­ verkŠtlanini hjß Ingibj°rg Joana Mortensenvar at hyggja nŠrri eftir hvussu leingi laksal˙sin er sjˇnlig Ý maganum og hvussuleingi DNA frß laksal˙s er Ý magaflotinum aftanß at l˙sin er etin. ┌rslitini vÝstu, atlaksal˙sin kann vera sjˇnlig Ý maganum Ý fleiri d°gn aftanß at l˙sin er etin og at DNAkanningarhßtturin fangar fleiri l˙saßtarar enn vanligi hßtturin vi­ at br˙ka eyguni.

 

PIC

PIC

 

2.3 A study on Atlantic salmon (Salmo salar) in aquaculture: Moving into exposed waters,the effect of waves on behaviour and growth

┌tb˙gving:

MSc Ý lÝvfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

Dept. of biology, UniversityofCopenhagen

 

     

H°vundur(ar):

Signar P. Dam

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

14. desembur, 2015

 

     

Veglei­arar:

Knud Simonsen, Fiskaaling

 

     

 

ěystein Patursson, Fiskaaling

 

     

 

Prof. John Fleng Steffensen, Marine Biological Section, University of Copenhagen

 

     

 



Samandrßttur: Alibr˙kini Ý F°royum ver­a flutt ˙t Ý alt meira har­bala­i °kir, og orkaver­ur l°gd Ý at menna ˙tger­, sum tolir at liggja Ý °kjum vi­ h°gari alda. Ein parturav hesum er at hava vitan um, hvussu atfer­in er hjß laksi Ý h°gari aldu, og serligahvussu atfer­in ver­ur ßvirka­ av r°rslunum hjß teimum ymsu p°rtunum av einumaliringi.

Mßtingar vˇr­u gj°rdar vi­ aldu og streymmßtara, trřstamßtarum festar ymsa sta­ni ßalinˇtunum, og videouppt°kur vˇr­u gj°r­ar vi­ upp til 4 uppt°kutˇlum ymsa sta­ni Ý einumaliringi hjß alifelagnum Luna ß Mi­vßgi. Mßtingar vˇr­u gj°rdar Ý bultrutum ve­ri um veturin,og Ý einum meira fri­arligum tÝ­arskei­i um summari.

Ta­ bar ikki til at finna nakran skjalbaran mun Ý svimjiatfer­ini beinlei­is orsaka­ av aldu,men sum heild var svimjifer­in vŠl lŠgri um summari (0.39bls-1Ý mi­al) enn Ý meirabuldrutum tÝ­arskei­inum um veturin (0.6bls-1Ý mi­al). Eisini sŠst, at laksurin Ý minni muns°kti vatnskorpuna, tß alda var Ý sjˇnum. ═ samband vi­ reguligu l˙sakanningunum, var­ longdog vekt eisini mßta­, og gav hetta ßbendingar um, at v°ksturin minka­i um ve­ri var bultrutyvir longri tÝ­, men at laksurin tˇk hetta inn aftur rŠttuliga skjˇtt tß lÝkindini batna­u.

 

PIC

PIC

 

2.4 Seasonal variations in growth, yield and amino acid profile of sugar kelp (Saccharinalatissima) cultivated in a sound in the Faroe Islands

┌tb˙gving:

MSc Ý matv°ruverkfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

DTU, National Food Institute, Danmark

 

     

H°vundur(ar):

Elma ß Geilini Ortind

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

25. septembur, 2015

 

     

Veglei­arar:

Agnes Mols Mortensen, Fiskaaling

 

     

 

Susan L°vstadHoldt, DTU

 

     

 

Charlotte Jacobsen, DTU

 

     

 



Samandrßttur: Brei­bl°­kutur sukurtari (Saccharina latissima) var­ aldur ß trimumlokalitetum, vi­ ymiskum aldu-og streymvi­urskiftum Ý Sundalagnum. Vakstrar tÝ­arskei­i­ ßsjˇnum var frß mars til august. Endamßli­ vi­ verkŠtlanini var at kanna grˇ­ur, ˙rt°ku, proteininnihald, aminosřru samanseting og esentiellar aminosřrur Ý alda taranum, og at sta­festa umaldu- og streymvi­urskiftini og ßrstÝ­ ßvirka­i hesar faktorar. ┌rslitini vÝstu, at grˇ­ur og˙rt°ka vˇru tengd at aldu- og streymvi­urskiftunum ß alilokalitetinum, me­an protein innihald,aminosřru samanseting og esentiellar aminosřrur Ý alda taranum vˇru tengd at ßrstÝ­.

 

PIC

PIC

 

2.5 The effect of exposure on sea lice population dynamics in Faroese salmonfarms

┌tb˙gving:

MSc, LÝvverkfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

DTUAQUA

 

     

H°vundur(ar):

Esbern J. Patursson

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

Desembur, 2013

 

     

Veglei­arar:

Knud Simonsen, Fiskaaling

 

     

 

Prof. André Visser, DTUAQUA

 

     

 

 

 

     

 


Samandrßttur: Ritger­in vÝsir at eitt greitt samband millum styrkina av ˙tskifting av sjˇgviog sjßlvsmittu av laksal˙s ß einum fj°r­i, har aling fer­ fram. ┌tskifting av sjˇgvi ß einum fj°r­ier Ý h°vu­sheitum drivin av ferskvatni, sum rennur ˙t Ý fj°r­in, munin millum flˇ­ og fj°r­u, ogav sjˇvarfalsrßkinum uttanfyri fjar­amunnan, i­ dregur sjˇgvin inni ß fj°r­inum vi­ sŠr. ┌t frßt°lum fyri hesar trÝggjar drÝvkreftirnar var eitt vÝsital gj°rt fyri flestu alifir­irnarÝ F°royum. Fiskaaling hevur sÝ­ani 2009 talt l˙s ß alibr˙kunum Ý F°royum vegnavinnuna. Fyri hv°rja einstaka ˙tsetu var­ hugt eftur, hvussu brßttur v°ksturin varÝ l˙sat°lunum fram til fyrstu vi­ger­ ella til t°ku, um eingin vi­ger­ var ney­ug.Sjˇvarhitin hevur stˇra tř­ning fyri trivna­in hjß laksal˙s, men er hetta vŠl kent. Tßßvirkanin av hita var tikin burtur˙r l˙sat°lunum, so var eitt greitt samband millumvÝsutali­ fyri ˙tskifting av sjˇgvi ß fj°r­inum og v°ksturin Ý l˙sat°lunum: Fir­ir vi­lßgum vÝsitali­ fyri ˙tskifting vÝstu seg at hava hŠgri sjßlvsmittu, me­an fir­ir vi­h°gum vÝsitali­ fyri ˙tskifting h°vdu lßga ella onga sjßlvsmittu. Vindurin er rŠttuligaskiftandi Ý F°royum, og hevur avgj°rt ßvirkan ß rßki ß fir­unum. Tˇ, sŠ­ yvir eitttÝ­arskei­ av stˇrum part av einari ˙tsetu, so sŠst hetta bert Ý lÝtlan mun aftur Ýsamla­u ˙tskiftingini og er ikki tikin vi­ Ý hesum umfarinum. Samanumtiki­, so lřsirritger­in ein einklan hßtt at flokka alifir­ir Ý mun til kreftirnar, sum drÝva ˙tskiftinginaav sjˇgvi ß fj°r­inum, eins vŠl Ý hv°nn mun teir eru sjßlvsmittandi fyri laksal˙s.

 

PIC

PIC

 

3 PhD. ritger­ir

 

3.1 Flow Through and Around a Group of Fish Farming Cages

┌tb˙gving:

PhD Ý havverkfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

Nßtt˙ruvÝsindadeildin, Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

H°vundur(ar):

Heini Winthereig Rasmussen

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

2. desembur, 2016

 

     

Veglei­arar:

ěystein Patursson, Fiskaaling

 

     

 

Pascal Klebert, SINTEF, Noregi

 

     

 

Knud Simonsen, Fiskaaling/Frˇ­skaparsetur F°roya

 

     

 



Samandrßttur: ═ verkŠtlanini eru nßgreiniligar mßtingar gj°rdar av, hvussu rßki­broytist, me­an ta­ fer­ast Ýgj°gnum ˙tger­ina ß ali°kinum ß Gulanum. SÝ­ani erroynt at endurskapa rßki­ vi­ simuleringum vi­ nřmentum teldumyndlum. SlÝkirteldumyndlar eru hent ambo­ til at gera metingar av sjˇgˇ­skuni Ý einum alianleggiog hvussu m°gulig smitta ver­ur flutt millum ringarnar. Samanberingar eru eisinigj°rdar vi­ ß­ur gj°rdar mßtingar Ý royndarbrunnum. Samanberingarnar vÝsa, at rßki­broytist munandi meira Ý veruleikanum enn teldusimuleringar fyri ringar vi­ ongumfiski Ý, geva ßbendigar um. VÝst ver­ur ß, at ors°kir til hetta kann ver­a grˇ­ur ßnˇtunum og at nˇtin broytir skap orsaka­ av rßkinum, umframt at laksurin kannhava stˇran ßvirkan ß rßkbroytingina. Ni­urst°­an er tÝ, at leggjast mß upp fyrihesum fyribrigdum fyri neyvt kunna grei­a frß rßki og rßkbroytingum Ý sambandi vi­teldusimuleringar.

Heiti ß verkŠtlan: Vatngˇ­ska innan aling ß sjˇnum. FÝggja av Granskingarrß­ F°roya og P/FFiskaaling

 

PIC

PIC

 

3.2 An investigation of genetic and reproductive differences between Faroe Plateau andFaroe Bank cod (Gadus morhua L.

┌tb˙gving:

PhD Ý lÝvfr°­i

 

     

LŠrustovnur:

University of Stirling, Ongland

 

     

H°vundur(ar):

Petra E. Petersen

 

     

 

 

 

     

Vardtann:

28. januar, 2015

 

     

Veglei­arar:

ěystein Patursson, Fiskaaling

 

     

 

Geir Dahle, Havforskningen, Bergen

 

     

 

Prof. John B. Taggartogprof. David J. Penman, Univ. of Stirling

 

     

 



Samandrßttur: ═ hesum umfatandi arbei­inum eru gj°rdar kanningar av Ýlegunum hjß toskiav Landgrunninum og ß F°roya Banka. Hetta er partvÝst gj°rt vi­ at taka villan tosk inn ßdepilin vi­ NesvÝk, sum so er aldur vÝ­ari. Munurin millum nakrar av Ýlegunum millum hesarbß­ar stovnarnar er greina­ur, men av serligum tř­ningi er menning av hßttum innanÝlegugransking, sum kann br˙kast til at for­a fyri ska­iligum ßrinum innan innann°ring.Burtur˙r hesum eru eisini komin ßhugaverd ˙rslit, sum hava třdning fyri at skiljaavbjˇ­ingina, sum ein ni­urundirkomin toskastovnur hevur fyri at koma fyri seg aftur.

 

PIC

PIC